– De har utsatt meg for en situasjon hvor jeg føler avmakt. Det er det aller verste. Å føle avmakt. Å ikke føle seg respektert.
For et par år siden flyttes Gunn-Berit Olsen inn i en omsorgsleilighet i Olavsgården. Da fikk hun spørsmål om når hun ønsket å legge seg.
– Jeg ønsket å legge meg sent. Det fikk jeg. Da var det nattevakten som la meg mellom halv tolv og tolv. Det var veldig bra og da sov jeg gjennom natten.
Olsen har nemlig nervesykdommen multippel sklerose (MS) og trenger heis for å komme seg inn og ut av senga.
– Jeg har en hånd og en fot jeg kan bruke. Men jeg kan tenke, reflektere og føle. Jeg bestemmer selv hvilke avgjørelser jeg tar. Jeg skal i alle fall være med på avgjørelsene selv.
Det har hun ikke fått den siste tiden.
– Sa ja for å være hyggelig
For godt over en måned siden fikk hun spørsmål om hun var villig til å legge seg tidligere i en ukes tid. Forklaringen var at det var behov for begge nattevaktene i fjerde etasje. I fjerde etasje er det heldøgns-omsorgsplasser.
– For å være hyggelig sa jeg ja. Først ble jeg lagt til sengs halv ti. Det var grusomt tidlig. Etter hvert ble det justert til kvart på ti. Det er fortsatt veldig tidlig.
Når hun blir lagt tidlig, våkner hun opp igjen i 1-tida og ligger våken noen timer. Så sovner hun igjen og våkner rundt fem. Så kommer hjemmetjenesten og hjelper henne opp rundt halv åtte.
– Det blir mange timer våken i senga?
– Altfor mange. Og jeg kan ikke snu meg, sier hun og legger til at hun har en seng hun kan heve under beina og hodet.
– Sov du hele natta da du ble lagt senere?
– Ja. Det var lite søvn da også, men mye mer sammenhengende.
VÅKNER: Olsen forteller at hun våkner i 1-tida når hun må legge seg tidlig. Da ligger hun våken i flere timer. Når hun legger seg senere, sover hun gjennom natta.
– Heldigvis er jeg en lesehest, sier hun.
Har prøvd å få svar
Uka gikk, men fortsatt ble hun lagt tidlig. Etter en stund tok Olsen kontakt med koordinerende enhet i kommunen for å få hjelp.
De skulle se på saken og videresende henvendelsen til Olavsgården. Så gikk det en uke til.
– Jeg skrev på nytt og spurte hvordan det gikk. Da fikk jeg svar om at de sendte henvendelsen til Olavsgården.
Olsen har også sendt flere mailer til Olavsgården selv, uten å ha fått svar. Hun er usikker på om hun har funnet riktig e-postadresse på nett.
– Jeg har snakket med de som jobber her i hjemmesykepleien. De er veldig støttende og helt fantastiske, og de forsto at jeg mistrivdes.
Redd situasjonen blir permanent
Fra flere fikk hun oppgitt at de trodde situasjonen kom til å bli permanent.
– Da kom reaksjonen min. Jeg ble så trist, jeg ble sint og begynte å gråte. Jeg hadde en veldig til avmaktsfølelse.
Olsen forteller at hun har fått tilbud om å ha TV på rommet eller å ha senga i stua. Men det er ikke det saken handler om.
– De tar fra meg muligheten til å disponere tiden min selv på kvelden. Vil jeg lese, se på TV, holde på med PC? Jeg blir frarøvet muligheten til å bestemme selv. Det var en sorg, sier hun og fortsetter:
– I sorgtida brukte jeg noen bannskapsord. Jeg kan alle ordene, men jeg bruker de ikke til vanlig. Det føltes veldig ubehagelig ut etterpå at jeg hadde bantes til andre.
– Ikke underbemannet
Nå har det gått godt over en måned. Olsen lurer på om endringen i leggetiden er for å dekke opp underbemanning eller mangel på sykehjemsplasser for alvorlig syke demente.
Sjef for heldøgnsomsorg, Baard B. Haugen, opplyser at Olavsgården har to nattevakter for å sikre en trygg og god natt.
– Innimellom kan det oppstå utfordringer når noen trenger bistand fra to ansatte gjennom døgnet, men vi finner løsninger er vår erfaring, sier han.
– Det er selvfølgelig leit at noen opplever at vi ikke gir en god nok tjeneste, men vi er alltid i dialog med beboerne om dette, også pårørende når det er naturlig. Olavsgården er ikke underbemannet, vi har rutiner for å sikre forsvarlig drift i hele bygget.
Har gjennomgått rutinene
Haugen forteller at de nå har gått gjennom rutinene ved Olavsgården med tanke på hvordan de tilrettelegger for bistand ved legging.
– På generelt grunnlag er rutinen at beboere skal få legge seg når de vil, de bor jo i eget hjem, sier han og fortsetter:
– Så er det jo slik at når beboere har behov for hjelp i forbindelse med leggingen så planlegges dette med hjelp av personell som er på aftenvakt eller nattevakt, og dette må koordineres.
Neste uke skal det være et møte med nattevaktene for å finne løsninger.
– Vi er i dialog med våre beboere og vi skal strekke oss langt for å innfri ønsker og behov med tanke på det å legge seg, sier han.