Skrevet av Lillian Karlsen
Norges giverglede er stor i forhold til krig og elendighet, og det er bra. Men vi må ikke glemme alt som trengs i vårt eget land.
Hele Norges folk er opptatt av det som skjer i forhold til de krigshandlinger som skjer, og folks lidelser. Og det som brukes av midler til å hjelpe på alle måter er vi alle enige om er nødvendig, og et budskap om at vi er et land som ser medlidenhet og oppfyller våre forpliktelser.
Den hjelp som gis på ulike områder beløper seg milliarder etter milliarder, noe som viser at landet vårt er godt situert, økonomisk.
Midt i denne situasjonen er jeg redd for at ting som skjer i vårt eget land blir oversett, og ikke lagt godt nok merke til.
Da tenker jeg på vår sikkerhet i forhold til det som vi våkner opp til hver morgen, nemlig knivstikking som i verste fall har bidratt til drap, ikke minst i forhold til familiedrap.
Dette sprer seg og eskalerer i stort omfang, og da er det at vi reagerer når de såkalte forståsegpåere uttaler at ting av denne art ikke er blitt så mye verre enn tidligere.
Jeg tillater meg å si at det er mye naivitet i forhold til den utvikling vi ser er i utvikling i vårt eget land, som vi gjerne skal være fredelig og godt fremdeles.
Når vi er vitne til, og for så vidt vet, at landet vårt har en utrolig god økonomi, så må vi se nærmere på alle de tingene som vi har mangler med i landet vårt.
Helsesektoren skriker etter midler for å få utrettet de tjenestene de er pålagt.
Skolene rundt om i landet trenger opprusting, på ulike områder, både på bygninger, mangel på lærere, og midler til læremidler som mangler.
Jeg kunne nevnt mange flere områder som vi hører om sliter for å få ting til å gå sammen.
Politikerne liker godt å sammenligne mange og ulike saker med EU-regler.
For eksempel når det gjelder pensjonen for minstepensjonistene, som de ofte sier ligger under EUs fattigdomsgrense. Skammelig, men gjør de noe med det?
Det er for så vidt mange som kan kalle seg for minstepensjonister, særlig kvinner som har en liten del over denne grensen, og betaler skatt, da er det på linje omtrent med minstepensjon.
Her skulle hele Stortinget vært så samstemt at de tok et løft, og funnet opp en del av våre milliarder, og fått gjort noe med dette.
Og det er mange, mange andre deler av vårt samfunn som trenger et løft, så gjør noe med det, et opprop til våre politikere…